1. Det var bratt, smal og svingete vei opp til demningen. 2. Demningen. 3. Båten så noe malplassert ut. 4. Bilde av guider og turist. 5. Ingebjørg nyter utsikten. 6. Sola gjenspeiler seg i vannet. 7. og 8. Uterestauranten Ulas. Mandag, 26. mars hadde vi avtalt å kjøre med Samet til Manavgat. Han kjente vi fra første gang vi leide leilighet i Tyrkia. Han hadde restaurant rett over gata, og vi var der ofte. Rett som det var ble vi invitert på kaffe eller te hvis vi gikk forbi der. I Manavgat skulle vi treffe Mehmet, som vi kjente fra endel år tilbake, da han hadde klesbutikk i Mahmutlar. Nå hadde han forretning i Manavgat, og bodde også der. Vi ble servert te, og etterpå så vi på hva han hadde av klær, og kjøpte også endel.
Vi skulle inn til Manavgat sentrum for å spise lunsj. Men vi kjørte et godt stykke forbi sentrum. Vi kom til en stor demning, som Mehmet forklarte inneholdt drikkevannet for Manavgat. Turen gikk ganske bratt oppover og et godt stykke ovenfor demningen, som var ganske stor. Veien ble smal, bratt og dårlig, så det ble litt ubehagelig. Samet snudde, og vi stoppet på en stor parkeringsplass, og der var det god utsikt. Turen gikk så inn til sentrum, hvor vi inntok lunsjen på en restaurant. Vi satte av Mehmet ved hans butikk og kjørte mot Alanya og stoppet ved en flott rasteplass ved restauranten Ulas. Det var en lang og fin dag med masse opplevelser. Er spent på hvor turen går neste gang. Det er spennende å se nye steder. I dag onsdag har vi gått lang tur langs strandpomenaden mot Kargishack sammen med Nils, Grete og Eva. Det ble 13.722 skritt i dag, og det er rekord. Det var godt og varmt, selv om sola hadde gjemt seg. Avslutta turen med et deilig måltid på lokantaen Dörtyol restaurant i Kargishack, på grensa mot Mahmutlar.
0 Comments
I dag har det vært skiftende vær. Det har regna, det har vært sol. Men stort sett skya oppholdsvær. Det har vært 23 grader, så det er ikke noe å si på temperaturen. Jeg Har bare vært ute i butikken og inn gjen.
Lytter som vanlig på forskjellige frekvensbånd på amatørradio. Det er nok litt mer trafikk i helga, ettersom det er contest, dvs. konkurranse om flest mulig kontakter. Tida går også med til å sitte på balkongen og se på det som rører seg utafor. Jeg tar også endel bilder, både med min Nikon D3100, og med mobilen. Noe av det legger jeg ut på egne hjemmesider eller på Facebookprofilen. ![]() I går var vi igjen invitert på biltur med våre danske venner. Vi kjørte opp i 1100 meters høyde, før turen gikk nedover mot Demirtas. Det vil si, vi tok til venstre i krysset der vi kom ned på hovedveien, så turen gikk først til Sapadere. Der spiste vi en flott lunsj med litt godt drikke til. Denne gangen gikk vi ikke til fossen. På veien ned fra fjellet hilste vi på vår venn skildpadda, en koselig liten fyr. Turen tilbake gikk gjennom Demirtas. Her stoppa vi på et koselig konditori og bestilte kaffe og søte tyrkiske småkaker. Jeg spiste nok for mange, jeg spurte ikke blodsukkeret om lov. Vel hjemme igjen takket vi for hyggelig tur og ønsket Allan og Dorte vel hjem til sitt nye hus i Danmark. De reiser allerede om to-tre dager, på mandag. Først vil jeg takke vår faste leser Nils, som spent følger denne bloggen. Send gjerne en tilbakemelding, sånn at jeg kan se at du følger med enda.
Nå har det allerede gått 14 dager siden vi kom til Mahmutlar. Det har vært ganske varmt, som en fin norsk sommer. Vi spiser som oftest middag hjemme, det kan jo bli dyrt å spise ute i såpass lang tid. Lunsj spiser vi noe ute. Sånn som supper og lettere mat. Har foreløpig drukket lite Cola, skal helst ikke drikke for mye av det. I går kom Mehmet og Samet gående forbi Lets Eat. Det ble endel snakk om gamle dager, da han hadde butikk i Mahmutlar. Mehmet har vi ikke sett på mange år. Han bor i Manavgat og har butikk der. Vi skal kanskje sitte på med Samet dit neste mandag. I dag har vi vært på Tirsdagsmarkedet og kjøpt store og små tomater og jordbær. Jordbæra ble rense, delt opp og dryssa med sukker, så i morra har vi flott dessert. Vi har godt tom for krem på boks, så det må vi gå til innkjøp av. Vi har gått ganske mye. En dag var vi sammen med noen venner og gikk strandpromenaden til King Netptun Beach i Kargichak, hvor vi tok oss litt mat. Tilbake gikk vi Barbaros Cad. Det ble notert litt over 12.000 skritt, og det syns jeg må være bra. Vi har vært på Park Orman i 1100 meters høyde sammen med Stig og Anne, som hadde leid seg bil noen dager. Endelig er vi på plass i Mahmutlar igjen. Denne gang skal vi være her i 85 dager, til 29. mai. I dag har vi bl.a. vært i Alanya. På veien tilbake stoppet vi på Lets Eat, og tok litt mat og drikke.
Etterhvert dukket det opp endel kjente. Stig og Anne hadde leid seg bil, og vi ble bedt med dem på tur. Usikkert når det blir. Men det må jo skje snart, de skal levere bilen igjen mandag. Et annet par som hadde leid seg bil var Marit og Lorang fra Drammen. Magne stoppet også opp. Han hadde vært og handla, og fortalte at han var ferdig med cellegiftkuren. Henny var et annet sted. På bordet ved siden av satt et par fra Kongsberg. Han kjente Gunnar Weseth. I morra skal vi til Nils og Grete. Det blir koselig å se dem igjen. Forrige dagen snakket jeg med Allan på radioen. Vi treffer sikkert Allan og Dorte snart også. Vi har fine dager foran oss. Det har ikke vært så mye sol siden vi kom, men temperaturen er det ikke noe å si på. Jakten på myggen er i gang. Ofte blir det lite søvn når den vesle krabaten dukker opp om natta. Surrende rundt hodet, i et forsøk på å holde meg våken. Speilet i skapdøra på Ingebjørgs bad er fiksa. Til gjengjeld har vaskefolka klart å få skapdøra i gangen ut av sporet. Så i morra kommer han som pleier å se etter leiligheta opp for å se på det. Jeg vil ikke prøve å fikse det sjøl, i tilfelle jeg skulle gjøre noe galt. Ringte Ripo på formiddagen fordi vi ikke hadde internett. Det var en feil på linja. Nettet skulle komme tilbake på ettermidagen. Det gjorde det ikke, så jeg gikk ned og pratet med dem om disse tingene. Døra blir sjekka kl. 10.00 i morra. Internett var tilbake tidlig på kvelden, og det er bra. Printeren er sjekka og klar til bruk. Svart utskrift ble veldig bra. Hvordan det er med fargene er usikkert. Må prøve noen utskrifter med farger. Må få sjekka at Ingebjørg kan skrive ut også, pluss nettbrett og mobil. Det siste er kanskje ikke helt nødvendig, men tror det også skal gå bra. |
Forfatter
Jeg heter Tom og bor i Mjøndalen utenfor Drammen. Kona Ingebjørg og jeg har fått sansen for det gode liv i Mahmutlar. Arkiv
June 2018
Kategorier |