Vi ble hentet utenfor Buzzy kl. 5 om morgenen. Det var mørkt, tidlig og vi var trøtte. Det satt to par på bussen allerede. Det ene paret kjente vi fra før, Tor Ole og Vigdis. Det var de som hadde tipset oss om turen noen dager i forveien. Resten av reisefølget ble plukket opp etterhvert. I Oba kom det på fire tyske damer, men allerede i Alanya måtte den ene gå av. Jeg tror grunnen rett og slett var at bussen var altfor trang. En tysker måtte sitte med beina ut i midtgangen hele turen, fram og tilbake. Og det ble endel timer.
I Konya besøkte vi en moske som var museum. Senere, da vi nesten var framme, besøkte en underjordisk by, og det var en utrolig opplevelse. Her hadde folk alt de trengte. Eventuelle fiender kunne ikke komme inn. Kl. 18.40 var vi framme på Hotel Taskin i Ürgüp. Da var det virkelig godt å være framme. Om kvelden var det ikke noe program.
Neste dag var det fullt program. Vi så på det helt spesielle landskapet som er i Cappadocia. Og ble forklart hvordan det hadde blitt til. Vi var inne i ei kirke inne i en hule og stoppet på steder hvor vi hadde panoramautsikt over det flotte landskapet. På kvelden hadde vi meldt oss på Turkish Nights, hvor det var underholdning med dans. På bordene stod det rødvin, hvitvin, vodka, brus og raki. Vi fikk fingermat, men det var to bittesmå brødbiter hver. Så jeg er glad jeg spiste før vi dro.
Dagen etter var det avreise kl. 8. Og vi var hjemme igjen i Mahmutlar ved syvtiden på torsdag kveld.
Det var en veldig fin og opplevelsesrik tur, men når man skal kjøre så langt så må man ha større beinplass. Jeg spurte på forhånd om det var en stor buss, og fikk ja til det. For meg var det en ganske liten buss, altfor liten til en slik tur. Dette sa vi fra om på reiseselskapet dagen etter.
Jeg vil rose guiden vår, Suat, for fin og profesjonell guiding hele veien. Han var morsom, og guidet oss på tysk og engelsk. Jeg har ikke navnet på sjåføren, men han var en flink sjåfør, som utrolig nok fant fram til de stedene vi skulle. Men han har nok vært der før noen ganger.