1. Det var bratt, smal og svingete vei opp til demningen. 2. Demningen. 3. Båten så noe malplassert ut. 4. Bilde av guider og turist. 5. Ingebjørg nyter utsikten. 6. Sola gjenspeiler seg i vannet. 7. og 8. Uterestauranten Ulas. Mandag, 26. mars hadde vi avtalt å kjøre med Samet til Manavgat. Han kjente vi fra første gang vi leide leilighet i Tyrkia. Han hadde restaurant rett over gata, og vi var der ofte. Rett som det var ble vi invitert på kaffe eller te hvis vi gikk forbi der. I Manavgat skulle vi treffe Mehmet, som vi kjente fra endel år tilbake, da han hadde klesbutikk i Mahmutlar. Nå hadde han forretning i Manavgat, og bodde også der. Vi ble servert te, og etterpå så vi på hva han hadde av klær, og kjøpte også endel.
Vi skulle inn til Manavgat sentrum for å spise lunsj. Men vi kjørte et godt stykke forbi sentrum. Vi kom til en stor demning, som Mehmet forklarte inneholdt drikkevannet for Manavgat. Turen gikk ganske bratt oppover og et godt stykke ovenfor demningen, som var ganske stor. Veien ble smal, bratt og dårlig, så det ble litt ubehagelig. Samet snudde, og vi stoppet på en stor parkeringsplass, og der var det god utsikt. Turen gikk så inn til sentrum, hvor vi inntok lunsjen på en restaurant. Vi satte av Mehmet ved hans butikk og kjørte mot Alanya og stoppet ved en flott rasteplass ved restauranten Ulas. Det var en lang og fin dag med masse opplevelser. Er spent på hvor turen går neste gang. Det er spennende å se nye steder. I dag onsdag har vi gått lang tur langs strandpomenaden mot Kargishack sammen med Nils, Grete og Eva. Det ble 13.722 skritt i dag, og det er rekord. Det var godt og varmt, selv om sola hadde gjemt seg. Avslutta turen med et deilig måltid på lokantaen Dörtyol restaurant i Kargishack, på grensa mot Mahmutlar.
0 Comments
Leave a Reply. |
Forfatter
Jeg heter Tom og bor i Mjøndalen utenfor Drammen. Kona Ingebjørg og jeg har fått sansen for det gode liv i Mahmutlar. Arkiv
June 2018
Kategorier |